Utnyttelsen av fôrressursene i norsk lakseoppdrett gjennom et helt år har tidligere blitt dokumentert for 2010, 2012, 2013 og 2016 (Aas, et al., 2019; Ytrestøyl, et al., 2015). Valg av fôrmidler avhenger av pris, tilgjengelighet, utvikling av nye råvarer og forbrukernes krav. Teknologi, driftsrutiner og fiskens genetikk utvikles kontinuerlig, og sammen med endringer i fôret vil dette gi endringer i ressursutnyttelsen. Oppdatert dokumentasjon av utnyttelse av fôrressursene er viktig for å kunne stadig forbedre ressursutnyttelse og bærekraft i norsk oppdrett. Det var små endringer i utnyttelsen av fôrressursene i lakseproduksjonen i 2020 sammenlignet med 2016, bortsett fra at volumet av produsert laks var noe øket. Det var også inkludert 0,4% (8.126 tonn) av alternative ingredienser som encelleprotein, insektmel, mikroalger og fermenterte produkt. Ellers inneholdt laksefôret 40% vegetabilske proteinkilder, 20% vegetabilsk olje, 12% karbohydratkilder, 12% fiskemel, 10% fiskeolje og 4% mikroingredienser. Det meste av de marine råvarene var sertifisert under minst én sertifiseringsstandard. Alt soyaproteinkonsentrat var sertifisert avskogingsfritt. Det ble ikke brukt genmodifiserte ingredienser. I 2020 var 8% av ingrediensene i laksefôr norskprodusert fiskemel og fiskeolje. De resterende 92% av ingrediensene var importert. Totalt 1.976.709 tonn ingredienser ble brukt til å produsere 1.467.655 tonn laks. Dette gir økonomisk fôrfaktor 1,35. Fôr til regnbueørret er i praksis likt laksefôr, og stort sett de samme ingrediensene ble brukt, men produksjonsvolumet av ørret er 6% av det som produseres av laks. Ørret har noe annen kroppssammensetning enn laks, med høyere fettinnhold, og dette gir litt annen utnyttelse av fôret. Det brukes også noe laksefôr til oppdrett av ørret, noe som påvirker nøyaktigheten i data for fôrforbruket til ørret. Kort oppsummert var utnyttelsen av fôrressursene i norsk lakseoppdrett i 2020 ganske lik som i 2016, bortsett fra at produksjonsvolumet var øket. Det ble brukt en liten andel av alternative fôringredienser. For ørret var utnyttelsen av fôrressursene omtrent lik som for laks, men ørret produseres i et lite volum sammenlignet med laks.    Referanser  Aas, T.S., Ytrestøyl, T., Åsgård, T., 2019. Utilization of feed resources in the production of Atlantic salmon (Salmo salar) in Norway: An update for 2016. Aquacult. Rep. 15, 100216. https://doi.org/10.1016/j.aqrep.2019.100216 Ytrestøyl, T., Aas, T.S., Åsgård, T., 2015. Utilisation of feed resources in production of Atlantic salmon (Salmo salar) in Norway. Aquaculture. 448, 365-374. https://doi.org/10.1016/j.aquaculture.2015.06.023