Mye av grunnlaget for god bein- og skinnhelse i laks, legges i de tidlige livsfaser i ferskvann hvor laksen begynner å rekruttere skjell i skinnet og beinvev modnes og mineraliseres. Forsøk med laks på størrelse mellom 5-15 gram representerer en ideell modell for studier av hvordan forløperceller for bein og skinn rekrutteres og videreutvikles til mer modne bein, skinn og skjellstrukturer.   Målet med forsøket var å studere hvordan ulike nivåer av sink (Zn) og omega 3 fettsyrer i dietten samspiller og påvirker skinn og beinhelse, inkludert skjellutvikling og mineralisering av skjell og skjelett, beintetthet og fett- og fettsyresammensetning. Det ble utført et forsøk med laks med startvekt 5,0 gram i ferskvann. Laksen ble gitt 6 forskjellige fôr med tre ulike nivåer av Zn; henholdsvis 120, 180 og 220 mg/kg fôr. For hvert Zn-nivå ble laks gitt to nivåer av EPA og DHA, henholdsvis 1% og 3 % EPA+DHA. Etter en forsøksperiode på 36 dager ble vekstforsøket avsluttet og det ble tatt prøver til histologiske analyser av skinn, mineralanalyser og fettsyreanalyser. Fisk fra fôringsforsøket ble påført standardiserte sår og sårhelingsprosessen ble fulgt over tid, morfologisk og med bildeanalyser for evaluering av skinnkvalitet og sårhelingsevnen. Det var ingen signifikante effekter av diettsammensetning på tilvekst (SGR=3,5-3,6). Innhold av Zn i helfisk økte med økende innhold av Zn i fôr (p<0,0001). Omega-3-innhold hadde også signifikat effekt på innhold av Zn i helfisk (p=0,01), 3% EPA+DHA i fôr ga høyest innhold av Zn i hel fisk, tydeligst for de to diettgruppene med 220 mg Zn i fôret. CT analyse av ryggvirvler vist økt beintetthet i gruppen fôret høyeste diettnivå av omega-3 fettsyrer og Zn. Forsøket viste også lavest grad av fettdråper i lever i til laks i samme gruppe, noe som tyder på en sammenheng mellom fett og mineralmetabolisme. De ulike diettene påvirket også utvikling og modning av skinnet og mineralisering av skjellene.