Samfunnets aksept for havbruk er basert på en den enkeltes vurdering og avveiing av fordeler og ulemper knyttet til oppdrettsproduksjonen. I tillegg påvirkes holdninger, og hvilke krav og forventninger samfunnet har, av hvilken kunnskap man har om næringen og av hvilken tillit man har til myndighetenes forvaltning av næringen.    Befolkningens holdninger til havbruksnæringen (kalt «lakseoppdrettsnæringen») ble målt gjennom en nasjonal spørreundersøkelse våren 2020. Totalt 1183 respondenter besvarte undersøkelsen, og ca halvparten av disse bor i en kommune med lokaliteter for lakseoppdrett. Undersøkelsen spurte om respondentenes holdninger til havbruksnæringen, og vurderinger av bærekraft, samt fordeling av økonomiske gevinster. I tillegg ble respondentene spurt om å vurdere egen kunnskap om næringen, miljøengasjement, og tillit til den norske forvaltningen.    Resultatene viser at respondentene har en høy tillit til landets myndigheter, og de er i veldig stor grad opptatt av miljø. Det er imidlertid en lavere andel respondenter som svarer at de har mye kunnskap om den norske havbruksnæringen. Dette kan ha sammenheng med tilgangen til informasjon om næringen, både fra media og direkte kjennskap til næringen. De som bor i havbrukskommuner har generelt rapportert at de har mer kunnskap om næringen, og at de synes det er enklere å finne informasjon om næringen.    Det generelle inntrykket av næringen er positivt (40% av respondentene har et positivt inntrykk, mens 20% rapporterer et negativt inntrykk), og tilnærmet alle respondentene er enige i at næringen er viktig for Norge. Arbeidsplasser, matproduksjon, økt næringsvirksomhet og mer robuste lokalsamfunn blir fremhevet som de viktigste bidragene fra næringen. Samtidig er respondentene mindre fornøyd på spørsmål som handler om de økonomiske gevinstene fra næringen er rettferdig fordelt på nasjonalt og lokalt nivå. En stor andel av respondentene mener også at næringen ikke er miljømessig bærekraftig.    Det er stor grad av aksept og toleranse for næringen, men svarene trekker mer i negativ retning på spørsmål om næringen skal få mulighet til å vokse. I tillegg gir respondentene uttrykk for at næringen i større grad oppfyller forventningene til myndighetene mer enn de oppfyller forventningene fra samfunnet. Resultatene gir derfor et viktig signal til næringen om at befolkningen har noen forventninger til næringen som ikke er oppfylt. Dette kan blant annet dreie seg om verdifordeling, men dataene gir ikke ytterligere informasjon om dette.    Et viktig funn er at respondenter som bor i en havbrukskommune er generelt mer positive til næringen, de rapporterer et høyere nivå av kunnskap om næringen og at det er enkelt å finne informasjon, i tillegg til at næringen er mer transparent og miljømessig bærekraftig. Kombinert med andre datakilder, ser vi også at respondenter i havbrukskommuner er mer positive dersom de bor i en kommune der næringen i tillegg har stor økonomisk betydning.