Oppdrettsanlegg på land er en av mulighetene for å sikre bærekraftig vekst i havbruksnæringen, men også dette har sine utfordringer. Det har de siste årene forekommet en rekke svært alvorlige hendelser med akutt fiskedød grunnet hydrogensulfid (H2S) i landbaserte resirkuleringsanlegg (RAS) der sjøvann tilsettes. Ettersom H2S-dannelse er knyttet til bakteriell anaerob reduksjon av sulfat (SO42-) til hydrogensulfid (H2S), vil det å begrense sulfatnivået i produksjonsvannet minimalisere risikoen for akutt fiskedød forårsaket av H2S. I prosjektet Aquasulfat, som eies Enwa Water Technology AS, er ideen å teste og videreutvikle et nytt og innovativt membranfilter nanoteknologi som fjerner sulfat fra sjøvann som skal brukes som spedevann i RAS. En utfordring med metoden er at denne, samtidig som den reduserer sulfatkonsentrasjonen, også reduserer alkalinitet og andre toverdige ioner fra sjø og som er nødvendige for fisken (Ca2+, Mg2+). Dette er ioner som er viktige for mange fysiologiske prosesser hos fisk som beindannelse, tilvekst, homeostase og osmoregulatorisk kapasitet. Det kreves derfor at velferd, prestasjon, helsestatus og vannkvalitet hos laks oppdrettet på sulfatredusert sjøvann grundig dokumenteres før teknologien eventuelt tas i bruk i storskala RAS produksjon.    Dette ble undersøkt på RASlab i fire nano RAS (1000L) med 1142 smolt (73 g ved forsøksstart). To kontroll RAS kar ble tilført brakkvann (15 ppt) og to RAS kar ble tilført sulfatredusert vann (15ppt). Temperatur i karene var 14 °C og forsøket hadde en varighet på 3 måneder. Under forsøket var kalsium og magnesium konsentrasjonene 182±15 mg/L og 513±33 mg/L i kontroll vann, og 80±7 mg/L og 76±7 mg/L i sulfatredusert vann. Sulfatkonsentrasjonen i kontroll kar var  henholdsvis 1379±384 mg/L og 94±169 mg/L i kar med sulfatredusert vann. Ingen danning av H2S ble registrert gjennom hele forsøket og alle andre generelle vannkvalitetsparametere var innenfor det normale for RAS drift.  Resultatene viser ingen forskjeller mellom behandlinger i vekst (vekt, lengde, kondisjons faktor og spesifikk vekstrate (SGR) og genuttrykk av valgt markører fra GH-IGF akse i hypofysen (gh1, gh2) og hvitt muskelen (igf-1, igfbp1a). Hos fisk i kar tilført sulfatredusert vann var det en reduksjon i plasma konsentrasjon av Ca2+ og natrium over tid og plasma konsentrasjon av Mg2+ og klorid var redusert ved tre måneder sammenlignet med kontroll gruppen. Reduserte ionekonsentrasjonr kunne tyde en mindre behov for å motvirke osmotisk trykk i en lavere ionestyrke miljø. Totalt sett hadde fisk i sulfatredusert vann lavere plasmakortisol sammenlignet med kontrollgruppen. Steroidhormoner, som kortisol, kan akkumuleres i RAS anlegg og kortisolnivåene i vannet fra forsøket er under analyse. Disse resultatene i sin helhet vil gi en indikasjon på om sulfatfjerning reduserer stress hos postsmolt i RAS. Røntgen ble brukt til å vurdere ryggradsdeformiteter og viste mindre misdannelser i begge grupper. Det var ingen forskjellige mellom behandlinger på deformitet frekvens og vertebra stivhet på slutten av forsøk Resultat fra forsøket indikerer at man kan opprettholde god prestasjon og velferd hos postsmolt oppdrettet i sulfatredusert sjøvann, og dette viser at membranfiltreringsteknologi kan være en god løsning før å redusere risikoen for H2S hendelser i RAS anlegg.