Erfaringer fra prosjekter for å øke kunnskapen om Salmon Gill Pox Virus (SGPV) har vist oss at virus kan være infektivt selv etter vask og desinfeksjon fordi utstyret er konstruert på en måte som gjør deler av det mer og mindre utilgjengelig for vask. I etterkant av FHF prosjektet LAKSEPOX: «Smittesporing i fisk og miljøprøver, sanering av anlegg og mulig vertikal overføring» har vi sterke indisier på at SGPV har holdt seg infektivt selv etter vask og desinfeksjon. Over tid kan det til tross for rengjøring og desinfeksjon bygges opp biofilm som sannsynligvis beskytter viruset. I TRACEPOX har vi derfor en arbeidspakke med en praktisk tilnærming til hvordan SGPV kan bekjempes og man slik kan bli kvitt sykdommen. Vi kjenner ikke reservoaret til viruset og det kan ikke dyrkes, derfor må en basere seg på erfaring ved valg av vaske- og desinfeksjonsmidler. Som forberedelse til en workshop om SGPV og laksepoxsykdommen arrangert den 26. april i år, sendte vi ut en spørreundersøkelse til ca. 140 settefiskanlegg. Undersøkelsen tok for seg generelle driftsforhold og respondentenes meninger om smitte, sykdomsforløp og hva de gjorde for å redusere fiskens lidelser ved sykdomsutbrudd. Vi spurte også om det var utstyr eller områder som var spesielt vanskelige å rengjøre. Det viser seg at mye av den teknologien som utvikles og benyttes i settefiskanlegg i dag ikke er designet mtp. renhold. Mye av utstyret kan ikke rengjøres uten svært arbeidsomme demonteringer. Dessuten kan det være brukt materialer som ikke tåler sure desinfeksjonsmidler. Transportsystemer er heller ikke enkle å rengjøre eller tørke, selv om det er kjent at tørking effektivt uskadeliggjør mange smittsomme agens.