Elektriske signaler overføres fra celle til celle ved hjelp av signalstoffer som frisettes fra den ene cellen og aktiverer spesielle reseptorer i den neste cellen. Et svært viktig signalstoff er acetylcholin og reseptorene kalles acetylcholinreseptorer. Det finnes flere varianter av disse, den varianten som overfører signaler mellom nerveceller eller mellom nerve- og muskelceller kalles nikotinerge acetylcholinreseptorer fordi de også aktiveres av nikotin. Denne reseptoren er satt sammen av fem ulike proteiner. En av de mest brukte gruppene insektsmidler i verden, neonikotinoidene, aktiverer disse reseptorene på samme måte som nikotin, men med lengre virkningstid. Denne gruppen insektmidler er kommet i et sterkt, negativt søkelys fordi de kan ha uønskede effekter på nyttige insekter, f.eks. bier. I 2021 ble et lakselusmiddel som inneholder neonikotinoidet imidakloprid  (preparatnavn Ectosan) godkjent i Norge. Det har vært vanskelig å studere effektene av neonikotinoider på reseptornivå fordi ingen tidligere har klart å uttrykke en komplett reseptor fra artropoder i et eksperimentelt modellsystem. Vår gruppe klarte dette fra lakselus ved å klone de nødvendige genene inn i froskeegg, og vi kunne deretter gjøre nøyaktige målinger av effekten neonikotinoider har på denne reseptoren. Det var nødvendig å samtidig få uttrykket tre hjelpeproteiner for at reseptoren skulle fungere. I dette prosjektet er det bygget videre på disse resultatene. Reseptoren må uttrykkes for hver art man vil studere. I lakselus er det allerede gjort omfattende studier av neonikotinoider og andre substanser på reseptoren. Den nøyaktige romlige plassering av de fem separate underenhetene som reseptoren er satt sammen av er bestemt i lakselus. Målsettingen videre er å gjøre dette for to insekter (bier og moskitomygg), spinnmidd og skogflått.