Lakseindustrien er i rask vekst og hadde i år 2020 en estimert markedsverdi på 46 milliarder Euro. Med næringens vekst har produksjonsomkostningene også økt, og produksjonstapene er på nåværende tidspunkt opp mot 30% på noen lokaliteter. Produksjonstap skyldes hovedsakelig sykdommer og hjertedeformiteter er hyppig forekommende i døde fisk. Dette antyder at det er en direkte forbindelse mellom hjertehelse og høy dødelighet. Vi har nylig vist at det ganske visst er en assosiasjon mellom intensiv smolt-produksjon og patologiske hjerteforandringer (Frisk et al., Aquaculture, 2020). I tillegg demonstrerte vi i den studien at disse endringer er forbundet med økt dødelighet etter håndtering av fisker. Derfor kan økt forståelse av hjerte-remodellering i laks hjelpe med å redusere prematur død og bedre fiskevelferden betraktelig.  Laksehjertet er plastisk og tilpasser seg varierende krav i forbindelse med miljømessige utfordringer eller livs-stadier. Dog vet vi lite om hvordan den raske veksten i oppdrettsnæringen påvirker hjertets funksjon. I denne studien, fokuserte vi på bulbus arteriosus, som strekker seg mellom hjertekammeret og ventral aorta, hvor den beskytter gjelle-kapillærene mot høyt blodtrykk. Bulbus er et elastisk ikke-kontraherende kammer, som tidligere har vært vist å re-modellere avhengig av vanntemperatur (Keen et al., Journal of the Royal Society Interface, 2021). For å utfylle sin rolle, må bulbus kunne tilpasse seg endringer i hjertets funksjon og dette kammeret er derfor viktig for organismens trivsel og velferd. For å aksellerere vekst og smoltifisering blir oppdrettslaks ofte utsatt for varmere temperaturer i settefiskfasen og vi hypotetiserte at bulbus endrer morfologi som følge av intens oppdrett og at dette påvirker hjertets funksjon. Morfologi og funksjon av hjertekammer og bulbus ble derfor undersøkt i to grupper laks hvor den ene ble opdrettet under naturlig temperatur (6-7 ℃), mens den andre ble oppdrettet under forhøyd temperatur (10-13℃) i settefiskfasen. Først, observerte vi at bulbus var relativt større i den varme gruppen. Dernest, undersøkte vi hjerte- og bulbus-funksjon in vivo vha. ultralyd (Vivid iq, GE Healthcare) med en pediatrisk hjerteprobe (12S) i anestesert fisk. Fisken ble deretter avlivet med et hardt slag til hodet og ex vivo trykk-volumen målinger ble utført på bulbus. Disse undersøkelser viste at relativt store bulbuser (i forhold til størrelsen på hjertekammeret) er mindre elastiske i varme-akklimatiserte fisk, sammenliknet med kulde-adapterte fisk. I tillegg, observerte vi at varme-akklimatisert fisk hadde mild diastolisk dysfunksjon. Tilsammen, antyder disse resultatene at hjerter fra laks, som har opplevd økte temperaturer i settefiskstadiet har redusert evne til å justere blodtrykket i gjellekapillærene og dermed har redusert hjertefunksjon. Studien vår antyder derfor at mere naturlige temperaturer i settefiskanlegget kan være gagnlig for fiskens robusthet i sjøfasen.