I løpet av de siste 50 årene har lakseoppdrett blitt en stor næring i Norge, og flere har forsøkt å forutsi framtidig vekst. I annen matproduksjon er det dokumentert at avl og genetikk har vært viktig for å optimalisere og effektivisere produksjonen. På grunn av blant annet varierende produksjonsmiljø, lang produksjonstid, utfordringer som parasitter og smittsomme sykdommer og svingninger i markedet, finnes det mindre dokumentasjon på framgangen som skyldes genetisk seleksjon i havbruksnæringen. Denne studien undersøkte effekten av 50 år med balansert avl på vekst og produktivitet i den norske havbruksnæringen. Egg fra hunnfisk som representerer dagens oppdrettslaks ble befruktet med frossen melke fra hannfisk fra tidligere generasjoner, og avkommet (halv-søsken-familier) ble holdt under samme kommersielle oppdrettsbetingelser fra merking ved 5 gram (common garden). Ved registrering av levende sluttvekt etter 14 måneder i sjø, var fisk som representerer dagens oppdrettslaks i gjennomsnitt 1,5 kg større enn fisk som hadde far fra generasjon 0. Resultatene fra dette forsøket ble brukt til å estimere bidraget balansert avl for økt tilveksthastighet hos oppdrettslaksen har hatt fra generasjon 0 (slaktet i 1975 – 1978) til generasjon 11 (slaktet i 2017 – 2019), og til å simulere vekst fram mot 2050 (generasjon 24), i en produksjonsmodell med fire ulike framtidsscenarioer. Vi fant at en total produksjon i Norge på mellom 2,5 og 3,2 millioner tonn kan oppnås i 2050, kun ved å forbedre laksens iboende vekstpotensial gjennom avl. Videre kan produksjonstiden i sjø reduseres med 40 til 53 % fra 15,3 måneder i 2019 til henholdsvis 9,2 og 7,2 måneder i 2050. Dette reduserer tiden fisken er utsatt for risiko i form av smitte og uforutsette hendelser, og i vårt mest progressive scenario estimeres det at dødeligheten kan reduseres med opptil 50 % i 2050. Avl kan altså redusere tap og forbedre ressursutnyttelse, og slik bidra til økt bærekraft i norsk havbruksnæring. Det er altså mulig å øke den norske havbruksproduksjonen gjennom balansert avl, og bidraget fra genetisk seleksjon for økt tilveksthastighet alene kan heve produksjonen til 77 % av de 5 millioner tonn som er anslått å være potensialet for næringen i 2050. Disse scenarioene viser at avl og genetisk seleksjon burde være en sentral komponent når man anslår framtidig utvikling og vekst i havbruksproduksjon, både i Norge og i andre lakseproduserende land.