Kveite har et meget høyt potensial for overlevelse, som ikke er realisert i dagens oppdrett. I oppdrettet skjer rekruttering til stamfisk ved individer med ukjente egenskaper, som søkes kompensert ved økt individantall, som kompliserer driften og spesielt prosessen for å frembringe rogn.  Effekten er redusert fiskevelferd og uforutsigbar og variabel prestasjon, variabel og redusert rognkvalitet og lang leveringstid, med uheldige virkninger i neste faser av yngelproduksjonen og i det videre oppdrettet.  Faren for redusert genetisk mangfold er også stor. Selv med tilfeldig rekruttering, har noen få individer fra oppdrettet gitt mye rogn med god kvalitet.  Dette er indikasjon på at god rogntilgang kan oppnås gjennom stamfiskprosess med rekruttering fra oppdrettet med kontrollert utvalg av individer med god prestasjon.  Dette er krevende fordi det må hensyntas genetisk mangfold, samt utvikles av et standard fôrkonsept og ikke minst etableres et system som faktisk gjør slik rekruttering mulig.  Utvalg av individer med god prestasjon, vil muliggjøre reduksjon i antall individer som faktisk må handteres for å fremskaffe rogn, med mer skånsom handtering og optimal protokoll.  Effekten vil være bedre fiskevelferd, bedre rogn, og kortere leveringstid. Prosjektet 281802 – Yngelproduksjon i kveiteoppdrett – er et treårig prosjekt støttet av forskningsrådet.  Med aktører fra næring og forskning var idéen at prosjektet skulle gjenskape fokus i kveiteoppdrettet generelt og på stamfiskprosessen spesielt.  Prosjektet har hatt aktivitet på ernæring og fôring, med ønske om et standard fôrkonsept som del av kontrollert rekruttering, aktivitet på rognkvalitet og melkekvalitet som viktig i produksjon og for å evaluere stamfiskprosessen, og aktivitet på bruk av fryst melke som et viktig avlsverktøy.  Prosjektet har avslørt flaskehalser og omfanget av stamfiskprosessen, og definert tilhørende krav som må innfris.  Effekten av biologisk kvalitet kan uansett ikke realiseres uten velfungerende produksjonssystemer.  Både i larvefasen og startfôring er det viktig å kunne kontrollere larvefordeling i produksjonsenheten.  Uten kontrollert posisjonering av larver, vil larver uavhengig av kvalitet, dø av fysisk belastning og sult, med variabel og til dels lav overlevelse.  Teknologisk utbedring av systemet for larvefasen, har muliggjort kontrollert larvefordeling, og økt utbyttet i snitt fra 10 til 80 prosent.  Tilsvarende effekt er fullt mulig å oppnå i startfôring. Høy overlevelse gjennom en utbedring og standardisering av systemer og bedre rogntilgang gjennom kontrollert rekruttering, vil gi en effektivisering av yngeloppdrettet med et overskudd av yngel som grunnlag for produksjonslogistikk, og derved et svært effektivt oppdrett som forutsetning for et bærekraftig og etisk forsvarlig oppdrett med minimal dødelighet.  En kontrollert stamfiskprosess, nødvendig for et effektivt og bærekraftig oppdrett, er meget krevende, og aktualiserer spørsmål om denne prosessen i et fremtidig oppdrett, hvordan den skal foregå med krav til system, og hvordan den skal finansieres for å oppnå ansvarlig rekruttering og effektivt og etisk akseptabelt oppdrett.