Ved å analysere MODIS-bilder fra 2000 til 2019, har man kunnet vurdere isdekningen i norske fjorder og kystområder langs hele kysten av Norge. Is over 5 km2 ble registrert i 47 av de 386 regionene som ble undersøkt, mens flere andre fjorder som ble undersøkt i samme periode ofte hadde en målbar mengde is, men med mindre areal. Isen skaper en grense ved hav-luft-grensesnittet, noe som fører til en reduksjon i blandingen i den øvre vannsøylen. Dette påvirker sjøvannstemperaturen og saltholdigheten, og innebærer også en potensiell spredning av næringsstoffer.  Når vannet er dekket av snø, kan isen begrense mengden av lys som trenger inn i vannet, noe som kan påvirke fjordens økosystem ytterligere. Avhengig av egenskapene til isen, inkludert saltvannsvolumfraksjonen og tilkoblingen til porerom, vil den til slutt bli et habitat for mikrobiota, hvor is-hav-grensesnittet blir et sted for algevekst. Is i norske fjorder er ofte begrenset til kortere perioder og av minimalt omfang. Disse funnene viser hvor is kan ha større innflytelse på fjord- og kystmiljøet i Norge. Været og oseaniske forhold som muliggjør isdannelse, er også et aktuelt tema for vurdering av potensiell isdannelse i lignende miljøer langs kysten. Dette gjelder spesielt for mengden ferskvann som kommer inn i et fjordsystem. Her gir vi en oppsummering av resultatene av de funnene vi har undersøkt, med eksempler på mulige drivere for isdannelse. Implikasjoner for kystnæringer blir også vurdert.