Høyere og fluktuerende temperaturer sammen med kraftige regnskyll er forventet å øke forekomsten av toksiner fra muggsopp (mykotoksiner) i både mat og fôrråvarer. Muggsopp er på nåværende tidspunkt et globalt problem for både dyrehelse og mattrygghet. Økt bruk av planteråvarer i fiskefôr har også introdusert laksen for disse mykotoksinene. Tidligere forsking har vist at laksefisk kan være særlig sensitiv for noen av disse mykotoksinene som kan forekomme i laksefôret. Overvåking av fiskefôr i regi av mattilsynet viser at enniatin B (EnnB) og beauvericin (Bea) er blant mykotoksinene med høyest forekomst i fôr og vegetabilske oljer. Til nå er det lite kunnskap om effektene av disse «nye» mykotoksinene på laksens helse. I AquaMyc prosjektet har vi tatt i bruk både in vitro cellestudier og fôringsforsøk med laks for å kartlegge om nivåene man kan finne i fôr og fôringrediens utgjør en helserisiko for laksen.  I første omgang utførte vi cellestudier med primære leverceller, nyreceller og beinceller i tillegg til et kort-tids 12 timers fôringsforsøk.  RNA sekvenseringsanalyser fra disse forsøkene predikerte effekter på bloddannelse, energiomsetning og jernomsetning. Cellestudiene med levercellene viste at både EnnB og Bea kan forårsake ferroptose, en type celledød som involverer forstyrrelse av jernbalansen.Studiene med beinceller viste effekter på mineralisering. De innledende studiene avdekket at disse mykotoksinene kan gi effekter på; 1) vekst - grunnet forstyrring av energiomsetning, 2) hematologiske effekter – bloddannelse og jern/heme, 3) Skjelett – grunnet redusert mineralisering.  For å undersøke langtidseffektene av EnnB og Bea utførte vi et 3 måneder langt fôringsstudie med ulike nivåer av EnnB og Bea tilsatt fôret. Ved slutten av perioden var flere av de predikerte parameter fra de innledende forsøkene påvirket. EnnB medførte redusert lengdevekst, noe som kan sees i sammenheng med økt forekomst av beindeformiteter i denne gruppen. I motsetning til Ennb gruppen som ble kortere, ble Bea gruppen tynnere og fikk redusert fôrutnyttelse, noe som kan forklare redusert kondisjonsfaktor. Dette kan også sees i sammenheng med skader på tarmen i form av økt tarm-permeabilitet observert hos laks eksponert for Bea. I motsetning til Bea-gruppen, viste laks eksponert for EnnB tegn til leverskader i den høyeste dosen. De mest markante effektene ble observert i blodet. Etter 1.5 måneder viste både EnnB og Bea en reduksjon i hematokritt verdier. Dette sammensvarte med de innledende forsøkene  som predikerte anemi og redusert hematokritt. Overaskende, var denne effekten forsvunnet på slutten av forsøket (3 måneder) hos Bea-gruppen men ikke hos EnnB gruppen. Et av hovedmålene med prosjektet var å beregne trygge nivåer av de to mykotoksiner i fôr til laks. Standard prosedyrer utviklet av «European Food Safety Authority» ble brukt til å kalkulere trygge nivåer av EnnB og Bea og for å si noe om nivåene man finner i fôret i dag kan utgjøre en risiko for fiskehelsen. Våre data indikerer at nivåene man finner av EnnB i enkelte prøver av laksefôr og fôringredienser kan utgjøre en risiko for fiskehelsen. Basert på nåværende data er det mindre sannsynlig at Bea vil utgjøre en risiko.