Fiskehelsepersonell har begrensede verktøy for å bekjempe virussykdommer som HSMB hos oppdrettslaks. I denne studien søker vi nye kliniske tilnærminger, med sikte på å forutsi HSMB og anvende et ernæringstiltak som er ment å støtte fisken gjennom HSMB-sykdom. Vi fulgte en PRV-1 negativ populasjon (G1) som ble satt ut i en havmerd på en lokalitet som erfaringsmessig hadde utfordringer med HSMB. Fisken i de resterende merdene (G2-G6) kom fra et annet settefiskanlegg og var PRV-1 positiv før overføring til sjø. Vi fulgte fisken, G1 og G2, fra utsett til slakt. Hver fjerde uke ble det gjennomført uttak som innebar obduksjon, RT-qPCR (PRV-1 og immungener), blod- og histologianalyser fra 10 fisk i hver gruppe. Produksjonsdata som dødelighet og appetitt ble registrert daglig. Med denne tilnærmingen klarte vi å fastslå tidspunktet for PRV-1 infeksjon, og forutså risiko for HSMB-sykdom i G1 før noen kliniske tegn. PRV-1-isolatet ble sekvensert og bestemt til å være av høypatogen stamme. Identiske isolater ble påvist i G1 og G2, noe som indikerer horisontal overføring fra PRV-1-infiserte merder til G1. Et kommersielt helsefôr ble brukt under HSMB-utbruddet, og den affekterte fiskegruppen hadde lav dødelighet og upåvirket appetitt. Avslutningsvis diskuterte vi den potensielle helseverdien av klinisk ernæring og adresserte praktiske hensyn ved PRV-1-infeksjon, og hvordan fiskevelferd kan dra nytte av grundig helseovervåking. Vi tror at en slik tilnærming kan være et viktig supplement til det tradisjonelle fiskehelsearbeidet som gjøres når det kommer til det å forutsi risiko for HSMB-sykdom.