Kardiomyopatisyndrom (CMS) er en alvorlig hjertesykdom hos atlantisk laks (Salmo salar). I løpet av det siste tiåret har det blitt en av de viktigste årsakene til sykdom og dødelighet i norsk oppdrettsnæring. Forståelse av patofysiologien som ligger til grunn for denne sykdommen er derfor svært etterspurt av havbruksnæringen. Til tross for betydelig forskningsinnsats de siste tiårene, er det store kunnskapshull i vår forståelse av patogenesen som ligger til grunn for CMS. Spesielt er forståelsen av interaksjoner mellom laksens fysiologi og immunrespons i utvikling av sykdommen og alvorlighetsgrad av sykdommen dårlig forstått. Selv om sykdommen utløses av piscint myokardittvirus (PMCV), fører ikke PMCV-infeksjon nødvendigvis til klinisk CMS. Derfor er kunnskap om hvordan og hvorfor PMCV induserer CMS hos noen individer, men ikke hos andre, avgjørende for å løse sykdomsproblemet og for å utvikle forebyggende verktøy. I dette prosjektet undersøker vi om individuell variasjon i stress- og immunresponsivitet (immun-nevroendokrin fenotype, IPN) kan forklare variasjonen i sårbarhet for CMS. I så fall kan INP fungere som tidlig indikator for sårbarhet for alvorlig CMS-patogenese. For dette har vi gjort eksperimentelle PMCV-infeksjoner i en gruppe fisk (n=300) der vi samtidig har karakteriseret stress – og immunresponsivitet hos alle individer. Fisken ble utsatt for gjentagende stress-tester for å vurdere stress-responsivitet (kortisol). For å karakterisere immun-responsivitet vil vi undersøke ikke-spesifikke antistoff-responser samt et stort panel med immungener med et spesielt fokus på Th1 (f.eks interferoner, IFNs (IFNa, b,c, γ og interleukiner,IL-2, 6, 12 og 18) versus Th2 (f.eks. IL 4 og 10)-polarisering av responsen. Foreløpige resultater tyder på at stress-responsivitet ikke kan brukes til å forutsi utfallet av en PMCV-infeksjon. Imidlertid ser vi at høy grad av histopatologisk skade er forbundet med en sterk anti-viral immunrepons. For eksempel er uttrykket av INFc tre ganger høyere i fisk med høy (høy-responere) sammenliknet med lav (lav-respondere) grad av histopatoligsk skade. Høy-respondere har også en genprofil son tyder på flere T-celler (inkludert cytotoksiske CD8 T-celler) og andre leukocytter. Interessant nok finner vi at polymert immunoglobulinreseptorlignende protein er mer enn 12 ganger nedregulert i høy-respondere sammenliknet med lav-respondere. Proteinet som dette genet koder for er strukturelt sett svært likt CXADR-lignende membranprotein (CLMP) som er viktig for å redusere inflammatorisk hjerteskade hos pattedyr. Disse resultatene er i stor grad i tråd med tidligere forskning samtidig som de peker på nye mulige mekanismer bak CMS-patogenesen.
