Dødelighet er et stort problem i produksjonen av atlantisk laks. Det årlige antallet døde laks er høyt, med mer enn 54 millioner registrerte dødfisk i 2021. Selv om laksens risiko for å dø har holdt seg stabil de siste årene, er den fortsatt høy på 15,5 %. Den nasjonale dødelighetssituasjonen i sjømerder formidles per i dag årlig, f.eks. gjennom Fiskehelserapporten og i Laksetap-appen. Data rapporteres imidlertid på månedsnivå og det finnes tilleggsdata som inkluderer noen av de faktorer som er knyttet til dødelighet. Denne informasjonen kan være nyttig for interessenter som ønsker å undersøke potensielle årsaker til økt dødelighet i sanntid og kan støtte dem til å ta beslutninger om tiltak for å redusere risikoen for dødsfall. I MortMonitor prosjektet har vi påbegynt utviklingen av et interaktivt dashbord for dødelighet i sjø. Dette dashboardet videreutvikles nå i EU-prosjektet DECIDE («Data-driven control and prioritisation of non-EU regulated contagious animal diseases», decideproject.org). Dette prosjektet fokuserer på utvikling og implementering av datadrevne støtteverktøy for å forbedre dyrehelse og -velferd. I prosjektet gjennomføres fokusgruppeintervju for å hente inn brukernes meninger om behovet for- og bruken av slike verktøy i deres daglige virke. Vi har intervjuet grupper av fiskehelsepersonell, inspektører fra Mattilsynet og driftsledere fra oppdrettsanlegg. Tilsvarende intervju har blitt gjennomført i Irland og Skottland. Vi spør interessentene om deres erfaring med bruk av data for management av fiskehelse og velferd, og deres oppfatninger og forventninger til bruk av datadrevne verktøy. Etterpå har de blitt presentert for det tidligere nevnte dashboardet, som et eksempel på et datadrevet verktøy. Intervjuene ble transkribert og analysert tematisk. Resultater fra de første fire fokusgruppeintervjuene viser, at det er stor forskjell i hvor tilgengelige data om dødelighet er for de ulike gruppene, og også mellom fiskehelsepersonell som er ansatt i oppdrettsselskap og de som er eksternt ansatte. Mange intervjuobjekter nevner, at det er mange ulike verktøy og presentasjoner av data tilgjengelig, men det er ingen som tilfredsstiller alle behovene. For en stor del av intervjuobjektene er tiden en begrensende faktor i forhold til å ta i bruk nye verktøy eller å forstå og utnytte eksisterende verktøy. Slike studier er viktige i forhold til å forstå insitamenter for å ta i bruk og utnytte data-drevne beslutningsstøtteverktøy, og bidrar til å adressere behov i videre forskning og utvikling for optimal bruk av data for bedre fiskehelse og –velferd. Videre viser prosjektet at det er viktig å dele slik forskning, nettopp for bedre koordinering og utnyttelse av overlevelse- og dødelighetsoversikt i sanntid som et kunnskapsgrunnlag.
