Tradisjonelle avlsprogrammer hvor man benytter seg av molekylære data, baserer seg på sekvensinformasjon der man ser etter motiver som korrelerer med en egenskap av interesse. Slike egenskaper kan være tilvekst, resistens mot sykdommer eller tidspunkt for kjønnsmodning. Motstykket til slik darwinistisk seleksjon er å forsøke å bruke tilegnede egenskaper som utgangspunkt for produksjon av organismer. Torsk som utsettes for økt temperatur (10 °C) under embryonalstadiet later til å ha høyere tilvekst enn fisk holdt ved lav temperatur (4 °C). Vi har sett på langtidseffekter hos torsk hvor temperaturen har blitt modulert og sammenlignet med data fra kontrollfisk. Detaljerte analyser av genuttrykk (RNA-Seq) og epigenetisk markører (DNA metylering) indikere at flere signalveier forblir endret mange uker etter befruktning, og data fra avkom av fisk som har blitt utsatt for temperaturmodulering viser også signifikante endringer hos yngel. Potensiale for å kunne komplementere tradisjonelle avlsprogrammer med manipulering av epigenetisk markører gjennom miljøpåvirkning har tidligere blitt utforsket hos en rekke arter, men for norsk akvakultur mangler det data. En dypere forståelse av samspillet mellom genetikk, epigenetikk og miljø vil også kunne ha implikasjoner for arter sin evne til å tilpasse seg et miljø i endring.