På oppdrag for FHF holder Salt Lofoten (SALT) på med en kunnskapssammenstilling om bruk av sjøarealer for hele sjømatnæringen. Den tredje arbeidspakken studerer dagens arealbruk for havbruksnæringen. Som en del av arbeidspakken vil det ved juridisk metode gjøres nærmere analyse av hvilke formelle krav som stilles til oppdrettslokaliteter gjennom lovverk, tildelingsprosessen og vilkår i akvakulturtillatelser.   Forvaltningen av akvakultur er kompleks og skjer på ulike nivå. Mye av den forskning som har vært gjort opp til i dag vektlegger hvordan regelverket fungerer i kystsoneplanprosesser (etter plan- og bygningsloven) og avveininger og saksbehandling ved tildeling av akvakulturtillatelser etter akvakulturloven. Intensjonen i denne arbeidspakken er å supplere eksisterende forskning ved å gå mer systematisk og detaljert inn i lokalitetsklareringer i praksis for å se på forhold av betydning for arealbruk og naturgitte forutsetninger ved lokalitetene. Utvalgt forvaltningspraksis vil i den forbindelse studeres for å se på hvilke vurderinger som gjøres med tanke på havdyp, strømforhold, lokalitetens utbredelse eller andre forhold som påvirker arealbruken. Dette inkluderer både en identifisering av relevante vilkår i tillatelser og øvrige krav for drift av akvakultur i lovverket som kan ha betydning for arealbruk på lokalitetsnivå.     Resultatene fra arbeidspakken vil presenteres i dette innlegget. Kunnskapen som avdekkes er viktig for å forstå hvordan formelle rammer og den daglige driften tilknyttet akvakulturtillatelser påvirker havbruksnæringens arealbruk. Økt innsikt i disse forholdene kan bidra til vurderinger av om regelverket er hensiktsmessig utformet, om reglene og praktiseringen er velbegrunnet og i hvor stor grad reglene har betydning for hvor mye areal som beslaglegges.