"En gjennomgang av 10 års utviklingstrekk i tilgang og anvendelse av marint restråstoff i Norge. Inklusive resultater fra siste år (2021)."                                        I perioden fra 2012 til 2020 økte utnyttelsesgraden av marint restråstoff fra 72 % til 85 %. Ser man imidlertid på de ulike sjømatsektorene hver for seg, er det en del forskjeller. Mens pelagisk og havbruksnæringen har hatt 100 % og 93 % utnyttelse gjennom perioden, har utviklingen i hvitfisknæringen gått fra en utnyttelsesandel på ca. 33 % til 60 %. Når det gjelder de tre store hovedkategorier, utgjør fôrprodukter størstedelen av volumene (65-75 %). Disse oppstår i hovedsak fra ensilasje (fiskeproteinkonsentrat) og mel/oljeforedling.  Den andre hovedproduktgruppen er konsumprodukter, som utgjør mellom 7% og 13 % gjennom hele perioden. Dette inkluderer mindre bearbeidede produkter som tørkede hoder, lever og rogn, og mer bearbeidede som fiskeproteinhydrolysat for farmasi, funksjonell mat og sportsernæringsprodukter. Den tredje gruppen er biogass, som hovedsakelig henter volumene fra kategori 2-materiale, som for en stor del består av dødfisk fra akvakultursektoren. Konklusjon(er): Utnyttelsesgraden og anvendelsen av marint restråstoff har vist en positiv utvikling fra 2012 til 2020, påvirket av utviklingen i både teknologi og markeder. Det er imidlertid fortsatt potensialt for en bedre utnyttelse, og da spesielt innen hvitfisksektoren. Prosjektgruppen sluttfører nå 2021-dataene som skal publiseres 15. juni. Dette gjør årets rapport til den tiende i rekken.