Forbruket av antibiotika i norsk havbruk er svært lavt sammenlignet med andre store havbruksnasjoner. I løpet av de siste 30 årene har forbruket blitt redusert med 99% og forekomsten av antibiotikaresistente bakterier regnes også som lav. Likevel finnes det grunn til bekymring knyttet til bakteriell resistensutvikling forårsaket av andre stoffer enn antibiotika. Desinfeksjonsmidler er stoffer som i likhet med antibiotika kan føre til at bakterier utvikler resistensegenskaper. I motsetning til antibiotika, brukes det store mengder desinfeksjonsmidler i den norske lakseindustrien, hvor midlene inngår som del av daglige renholdsrutiner for å sikre trygg matproduksjon. I hvilken grad bruken av desinfeksjonsmidler fører til bakteriell resistens og potensiell kryss-resistens mot antibiotika er ennå ikke helt forstått. På verdensbasis har antimikrobiell resistens (AMR) blitt en omfattende helsetrussel som er forventet å forårsake opptil 10 millioner dødsfall i året innen 2050 dersom det ikke gjennomføres tiltak. Økt forståelse av mulige drivere og spredningsveier for AMR vil derfor være viktig for å bremse denne utviklingen. I prosjektet DisinfectAMR, er hovedmålet å undersøke effekten av desinfeksjonsmidler som brukes i lakseindustrien og hvorvidt disse midlene forårsaker bakteriell resistens og kryss-resistens mot antibiotika. I tillegg skal forekomsten av resistente bakterier kartlegges i lakseprosesseringsanlegg, avløpsvann, slam og restprodukter fra laks. Avfallsstrømmene i lakseindustrien har blitt endret som følge av fokus på sirkulær økonomi og krav om økt ressursutnytting, men dette kan utgjøre en fare for å reintrodusere resistente bakterier og gener i nye produksjonssystemer. Det er derfor avgjørende å forebygge utviklingen og spredningen av resistente bakterier til matverdikjeden, inkludert fôr, restprodukter, avløpsvann og slam. Prøvetakingsregimet for prosjektet ble planlagt i nært samarbeid med en bedriftspartner fra lakseindustrien. Klutprøver ble tatt av produksjonsoverflater ved 10 ulike prøvetakingspunkter i et lakseprosesseringsanlegg før og etter vask og desinfeksjon. Total DNA ble isolert fra prøvene og skal analyseres ved bruk av andregenerasjons sekvenseringsteknologi. Resultatene fra denne analysen vil kunne gi svar på hvordan sammensetningen av bakteriesamfunnet endres som følge av vask og desinfeksjon. Kultiveringsmetoder ble brukt for seleksjon av Enterobacteriaceae, Pseudomonas spp., Aeromonas spp., og Listeria monocytogenes. I den første prøvetakingsrunden ble totalt 113 bakterieisolater samlet inn. Bakterier fra Pseudomonas-slekten ble påvist ved alle prøvetakingspunkter etter vask og desinfeksjonsrutiner, noe som antyder at disse bakteriene har en høy evne til å overleve renholdsrutinene. Hvorvidt det skyldes resistens- og biofilmegenskaper skal undersøkes ved hjelp av avanserte teknologier som robotisert high-throuput screening, RNA sekvensering og BioLector mikrofermentering. Forekomsten av resistente bakterier og gener i avløpsvann, slam og restprodukter fra laks skal analyseres ved bruk av digital droplet PCR-teknologi som sikrer lave deteksjonsgrenser. Resultatene fra prosjektet vil øke kunnskapen om utviklingen og spredningen av AMR fra andre kilder enn sykehusmiljø og antibiotikabruk. Ytterligere vil resultatene bidra til å optimalisere desinfeksjonsrutiner i lakseindustrien, spesielt med tanke på biofilmdannelse av matpatogene bakterier og vil ha direkte betydning for prosessering av fôringredienser med restprodukter fra laks. Prosjektet er finansiert av NFR, det startet i juni 2021 og er et samarbeid mellom NTNU, SINTEF og industripartnere. De første resultatene vil bli presentert på Havbrukskonferansen 2022.
